Jar idrettsplass og Jarbanen

k-IMG_0409
Jar IL ble stiftet i 1934 ved en sammenslåing av klubbene "Freidig" og "Rapp". Idrettslaget hadde grupper i fotball, bandy, friidrett og skihopp. På 40-tallet ble det også avdelinger for håndball og friidrett. Flere av grenene forsvant med tiden mens håndball og hockey holdt stand - hockey ble etablert i 1952.
 
JAR HOCKEY startet med småguttlag, de fleste fra Jar Folkeskole. Klubben fostret etterhvert spillere og lag som ble av landets beste og avanserte til hovedserien (Elite-serien) i 1966 - Det ble bronse som bestenotering i sluttspill på 70-tallet. Jar var tilsammen 11 år i denne serien og tok senere også en sølvmedalje. Mange kamper gikk på Jarbanen med flere hundre tilskuere på snøkanten. Siste sesong i 1.divisjon var i 2003/2004 etter over 20 år i de 2 øverste ligaene. Flere av Jar's spillere havnet på landslaget og har deltatt i OL.

JAR HOCKEY er i dag en definert breddeklubb der A-laget spiller i 3.divisjon og Jar Oldtimers i samme divisjon for veteraner. Det er fremdeles spillere på dette laget som var med allerede i 1952. Jar Oldtimers feiret 25 års-jubileum i 2011. Jar Old Stars ble etablert i 2012 og spiller i 1.divisjon veteran, og fra høsten 2015 ble det startet et nytt seniorlag i 4. divisjon.

"Jar Blue Wolves" ble siste juniorlag som hadde sin hjemmearena på utebanen før Jar Isforum ble bygget. Noen av disse fikk sin debut på A-laget i sesongen 2014/2015. Fra samme´97-årgang finner vi også Viktor Granholm fra Jar, nå på Frisk Askers A-lag i Get-ligaen og på Norges U20-landslag

JAR IDRETTSPLASS - JARBANEN - JAR ISFORUM (1922 - 2013)
 
Tomten ble opprinnelig gitt av godseier Løvenskiold til lokalbefolkningen i 1922. Jarbanen åpnet i 1937 og var eiet av Jar Vel fra 1938 til 1946 - deretter av Jar IL fram til 1968 da Bærum kommune ble ny eier. Jarbanen ble først og fremst brukt til lagidrett bortsett fra 2 hoppbakker på området. Begge hoppbakkene forsvant med tiden og banen ble benyttet til tennis og håndball om sommeren - hockey om vinteren. Fra 1965 til 2010 delte Jar IL og Jar Tennisklubb Jarbanen. Et klubbhus for Jar IL ble bygget i 1947 og ombygd i 1957 - et tilsvarende hus ble bygget for Jar Tennisklubb i 1976. I 1984 fylte idrettslaget 50 år og flere trofaste medlemmer donerte penger til å bygge en kunstfrosset isflate. Dette var en milepæl og helt nødvendig for å opprettholde eksistensen som ishockeyklubb - anlegget stod klart i 1986.
 
I 2006 ble det endelig vedtatt at en ny ishall skulle bygges på Jarbanen. Prosjektgruppen i Jar IL bestående av Bjørn Libæk, Kai Fellkjær og Ivar Clausen hadde derved etter mange, mange år endelig fått oppleve at drømmen skulle bli virkelighet. Jar Isforum fremstår nå som et praktanlegg i nasjonal målestokk, og er blitt et grendehus av de sjeldne. I tillegg til 2 isflater inne, inneholder Jar Isforum og Jarbanen store fellesarealer både inne og ute som blir et allsidig samlingspunkt i området både for organisert og uorganisert aktivitet. 

LES OGSÅ : "Ordføreren åpnet Jars nye storstue til vill jubel" (Budstikka)
 
Det gjenstår arbeider som er påbegynt på uteområdet, og vi oppfordrer alle med ressurser og kapasitet til å hjelpe oss med å få dette på plass - I tilllegg til betongdekke og vant på utebanen, er det blant annet planlagt en paviljong for skøyteskift og sitteplasser, fundament for is-skulpturer og utvendig musikkanlegg.
 
Fra Jar IL´s styre rettes det en STOR TAKK til alle som har bidratt i prosjektet, og til disse 3 spesielt som med tålmodighet og mot har hatt tro på at dette var mulig. Med alle ildsjelene, en imøtekommende kommune, spillemidler og dagens leder i Jar IL, Niels Kiær, skapes det gode løsninger.

i-RmZdPRz-XL
Ivar Clausen og Bjørn Libæk "åpner jubileums-kaken" etter turneringen på 80 års-dagen til Jar IL. Nils Koren (til venstre), denne gangen som fotograf - ellers spillende og mangeårig lagleder for Jar Oldtimers. Frits Lemstad fra Jar Vel og Kristian Kirkvaag dokumenterer begivenheten bak til høyre.

i-TWxgP5V-L
Skøyte- og ishockeyskolen deltok på turneringen - en stor dag også for de minste

i-LKBMKgZ-L
Brødrene Koren deler ut medaljer til deltakene lag og spillere

_14_8485-Jar150219-XL
Jar IL ishockey er i dag en definert breddeklubb - Jar´s A-lag spiller i 3.divisjon.
 
"ISHOCKEY'EN TAR OVER"
 
Kilde: "Boken om Jar" til Jar Vel's 75-årsjubileum i 1999
 
"Oskar A. Libæk ble formann i idrettslaget i 1954 og satt til og med 1958, for så igjen å overta i 1962 og 1963. Libæk hadde idrettsledererfaring fra tidligere, blant annet som formann i Sportsklubben Rye, og det var nettopp en erfaren idrettsleder idrettslaget nå trengte. Både Oskar og hans sønn Ole-Jakob Libæk hadde blitt bitt av hockey-basillen under vinter-OL i Oslo i 1952. Deres store idé og ønske var å bygge opp et ishockeymiljø på Jar. Men en slik gjenreisning av idrettslaget ville nødvendvis ta tid, og man måtte gå gradvis frem. Vant og bur til banen ble skaffet til veie, drakter og annet utstyr ble dels innkjøpt, dels sydd hjemme hos familien Libæk. I to år på rad ble det arrangert marked på Jarbanen som ga hardt tiltrengte kroner i en slunken klubbkasse.
 
Klubbavisen Jar-Idrett kom igang igjen i 1955, men det virkelig store løftet kom i 1957-58. Ved stor egeninnsats, om ikke fra mange, så i alle fall fra noen medlemmer, fikk man reist et nytt og etter datidens forhold meget tidsmessig klubbhus i to etasjer med garderober og dusj nede, klubblokale og kjøkken oppe. Etter hvert fikk man også brukbart lys på ishockeybanen.
 
Et nytt idrettsanlegg begynte å ta form. Men i utgangspunktet var selve banen skjev, og det skapte problemer ved isleggingen. Etter et blaff på siste halvdel av 1950-tallet forsvant håndballen slik at banen stort sett lå brakk hele sommeren. Det etter hvert akutte behovet for forbedring og opprusting ble løst gjennom et felles opplegg med Jar Tennisklubb, som til nå hadde fristet en kummerlig tilværelse på sine to baner i Wedel Jarlsbergsvei. Bærum kommune overtok eiendomsretten til Jarbanen ifølge en overenskomst med Jar Vel som grunneier og Jar Idrettslag som bruker. Overdragelsen ble imidlertid ikke tinglyst, noe som senere skulle vise seg å skape komplikasjoner.
 Bjørn_Libæk_-_10år
Mellom stengene, men fortsatt under tverrliggeren. Bjørn Libæk i 1955, ti år gammel.
 
Kommunen gikk inn med betydelige midler, og det ble anlagt fire tennisbaner foruten et asfaltert tilleggsareal som kunne brukes både som en femte tennisbane og til håndball. Det ble langt lettere å legge is om vinteren på asfalten og de plane tennisbanene. Tennisklubben flyttet til Jarbanen sommeren 1965 og har siden delt anlegget med idrettslaget. 
 
Oskar og Ole-Jacob Libæk greide å trekke til seg folk, unge og eldre, som var villige til å gjøre en innsats for idrettslaget. Blant disse nevnes Thor Wibe, viseformann, senere formann og oppmann for A-laget i ishockey i flere år, men det var også andre som bidro til å gi styret den nødvendige tyngde. Av de yngre skulle Ole-Jacob Libæk, Tor Johan Haga og Jan Østerby bli sentrale personer i idrettslaget i mange år fremover, både sportslig og administrativt.
 
SPORTSLIGE FREMGANGER - OG TILBAKESLAG
 
Vinteren 1956-57 ble det under Jan Pettersens kyndige ledelse satt i gang ishockeyskole på Jarbanen. Tiltaket gjorde at det virkelig ble kvalitet over lagene i de aldersbestemte klassene. På 60-tallet ble Jar omtrent grossist i kretsmesterskap for så vel juniorer som gutter, smågutter og lilleputter. Oppsiktsvekkende var det også da Jars juniorlag kom til finalen i Norgesmesterskapet to år på rad. Norsk ishockey var på dette tidspunktet fullstendig dominert av klubber nær Jordal Amfi.
 
A-laget engasjerte i 1956 den tidligere landslagspilleren Kjell Hauger som trener. Han virket i syv år og fikk oppleve sportslige fremganger med opprykk til 1.divisjon i 1962 som høydepunkt - bare Hovedserien var igjen. På denne tiden la Stabæk ned sin ishockeyavdeling, og flere gode spillere kom over til Jar sammen med oppmannen, Knut Mathisen. Dette, sammen med det gode arbeidet i de aldersbestemte klassene, gjorde at målet om opprykk til Hovedserien ble nådd i 1966.
 
Jar stilte i øverste divisjon med et lag som var satt sammen av unge spillere fra egne rekker og lovende spillere som kom fra andre lag. Sammen skulle disse spillerne danne stammen i laget i mange år. Noe slit ble det å holde plassen første sesong, men laget utviklet seg gradvis og fikk etter hvert også forsterkninger såvel utenfra som fra egne rekker. Jar ble et av de aller beste lagene i landet, med sølvmedaljer i serien i 1972 som høydepunkt. 
Etter 11 sesonger var det slutt, og laget gikk i oppløsning. På A-lagsnivå fikk klubben en tung periode, men juniorarbeidet var fortsatt godt og nye talenter ble bragt frem. Disse valgte imidlertid, forståelig nok, å spille for 1.divisjonsklubber når A-lagstiden kom.
 
Tar man et tilbakeblikk på denne utviklingen, kan man konstatere at Jann Pettersens og Willy Solbergs fremgangsrike juniorlag på 60-tallet hadde tilnærmet like treningsforhold som sine konkurrenter. Det var trangt om plassen for alle på landets eneste kunstisbane, Jordal Amfi, den gangen.
 
10-15 år senere var situasjonen helt forandret. Kunstisbaner og haller hadde dukket opp en rekke steder, men i Bærum kommune var det liten interesse  for å legge forholdene til rette for ishockey på nasjonalt toppnivå. Manglende tilgang på kunstis var en av hovedårsakene til at det gikk som det gjorde med Jar som en av toppklubbene i norsk ishockey."

k-IMG_0412k-IMG_0414
k-IMG_0416k-IMG_0417
k-IMG_0418k-IMG_0422
k-IMG_0430k-IMG_0431

k-IMG_0432k-IMG_0433
k-IMG_0434k-IMG_0435
k-IMG_0436k-IMG_0437